Det e stort utvalg i hjemmebakte kaker, goe kaffi fra Bedehuskjelen (det velge me jaffal å tro si det e på Bedehuset), og ikkje minst åresalg!
For di uinnvidde e det altså ikkje sånne årer me kan ro med. Men det har någe å gjørr med lodd og sånt. Me va jo helt sikre på å vinna både kransekake og fruktkorg, så skuffelsen va tung å bære.
Her e et bilde for å illustrere en tradisjonell julemesse på Randaberg, for utenbygds lesere og sånt. Årene i midten.
Og når me seie tradisjoner, så meine med det. Her har me vært si me va ganske små. Bedehuset har ikkje forandra seg nevneverdig, men det har muligens smaken vår.
Før (dette året fekk me fri av Liv Berit) va det obligatorisk å være med på åpningsandakten. Me hadde fått sett litt på det som va te salgs, men ingenting va å få kjøpt før andakten. Då gjalt det å sitta heilt bakerst i den store salen og spurta ner når salget åpnet for å sikra oss di finaste tingå.
Et år sånn på 70-tallet såg eg det finaste eg någen gang har sett, så fint at eg satt uti gangen i andakten og spurta ner som fyste mann te salget. Det va ikkje likt meg, eg hadde vanligvis ikkje så spisse albuer men disse fantastiske gryteklutene måtte jo bli mine:
De har fulgt meg på alle flyttelass, og ska nå få en velfortjent hedersplass på hyttå. E di ikkje fantastiske?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar